Grønland på tvers 2002

 

I april 2002 la Lars Helgaker og Aslak prestbakmo ut på tur over Grønlands innlandsis.


Mange har gjort turen før oss, flere grupper var ute samtidig med oss, og mange kommer til å gjøre samme turen i årene som kommer. Men det er ikke dermed sagt at dette ikke er en utrolig flott tur. Naturen stiller de samme krava nå som før. Den store kvite flata er den samme, og følelsen av å være alene i en kvit uendelighet kan ingen ta fra en.

Turen over Grønland var for oss en tur og ikke en ekspedisjon. Det handlet det om 3 uker i en spesiel natur, 3 uker alene med innlandsisen og det hvite landskapet og nærkontakt med naturen.
Det er naturen som stiller betingelsene og den vi må forholde oss til. Vi må forholde oss til oss selv som mennesker uten å kunne gjemme oss for oss selv og hverandre eller naturen. Det var dette vi gledet oss til.

Og vi ble ikke skuffet. Turen ble den opplevelsen vi hadde sett frem til. Det eneste som ikke gikk helt som planlagt var tidsforbruket. Vi hadde beregna å bruke et sted mellom 24 og 28 dager. Vi endte opp med å bruke 18.


Det "administative" utgangspunktet for turen er Tasiilaq, hovedstaden på østkyste. Her bodde vi hos Robert Peroni, som og hjalp oss med en del papirarbeid i forkant av turen. Oppholdet her ble litt lengre enn planlagt, da vi måtte vente 8 dager på bagasjen.

Selve krysninga starta fra bygden Isortoq på østkysten 16 april. Isortoq er ei lita bygd hvor fanger-livet står sentralt i innbyggerns tilværelse. Vi tilbrakte et døgn i bygda før vi la i veg på vår søken etter det unyttige. En del av tia brukte vi til å leke med ungene. Det var bare det at vi gikk lei lenge før dem. Vi var og innom hos fangeren Salu, som skulle kjøre oss med hunder inn til iskanten og opp den første kneika. Et par dager tidligere hadde han skutt en isbjørn, og den drev de å parterte da vi var innom.

Så, klokka 7 på morgene 16 april hengte vi pulkene bak sleden og dro i veg. Innover havisen satt vi alle tre på sleden, men da vi begynte på stigningen opp mot isen tok vi på oss skiene. Etter å ha fiksa skia til Lars. Den hadde brekt i tuppen på et eller anna vis. Men et hjørne av primusplata og noe duck-tape var tilstrekkelig. Skia funka hele vegen den.
Å ha litt transport først dagen er vel litt juks, men det var godt å la hundene dra pulkene opp brefallet. Det ville blitt tungt for bedagelig innstilte personer som oss.


Etter det gikk nå dagene. Dagsetappene lå den første tia på 19 til 25 km, vi starta i ni tia om morgene og gikk til en gang mellom fem og syv. Det var ganske spesielt å bare gå rett i mot den kvite uendeligheta. Ingen faste holdepunkter å forholde seg til. Det var rett og slett litt sært.
Vi var på forhånd blitt advart mot de sterke brevindene (Pitraq) vi kunne møte på østkysten og at vi måtte være forberedt på å få en del motvind. Dette så vi lite til. Stort sett var det vindstille eller svak vind bakfra. Først på åttende dagen fikk vi vind i mot. Og den var kald. Vi var litt sløve med å beskytte oss mot vinden, så dagen endte med et par småforfrysninger i våre smukke ansikter. Dagen etter var vinden en god del sterkere, så vi tok en velfortjent kviledag i telte.

Nå fulgte noen dager med vind på skrå fremfra og temperaturen lå et godt stykke på minussia. Hvor kjølig det var vites ikke da termometeret ble erklært uegna for oppgaven det var tiltenkt. Det viste varmegrader da det påviselig var bunntæla vann i kasserollen.


Hvor kaldt det var på nettene vet vi heller ikke, men at det bikka 40 er ikke usansynlig, da andre som var ute på samme tia hadde registrert slike temperaturer. Men inne i soveposene var det godt og varmt.

På dag 12 paserte vi toppen, og fikk noen mere vindstille dager og etterhvert vinden i ryggen. På dag 14 heiste vi seil, men etter kun kort tid var vinden for sterk og sikten for dårlig til at vi tok sjansen på å seile mere. Faren for å miste hverandre var for stor.

På dag 16 fikk vi igjen bra vind og seilte de siste fem mila til den nedlagte radarstasjonen Dye II. Et sært monument over den kalde krigen. Forlatt i all hast. Skinkesteika lå på kjøkkenbenken og brodbaksten var bare halvgjort.

Neste dag var vinden igjen for hard til seiling. Det fant vi ut da et forsøk på å seile to på et seil endte med at seilet fikk god fart, mens vi sto igjen med bare karabinen i selen.


Så kom dag 18. Vinden var akkurat passe for å seile to på det gjennværende seilet. Så i løpet av 8 timer gjorde vi unna 110 km med seil, for deretter å rusle de siste to mila ned av isen. Disse kilometrene går adskillig raskere nå enn for noen år siden. Grunnen til det er at Volkswagen har bygd seg en isveg gjennom brefallet og etablert en testbane inne på selve innlandsisen. Det gjør avsluttninga lettere, men man sitter igjen med en liten følelse av at dette er litt juks.
Matorgien som fulgte utover natta skal vi ikke komme inn på av hensyn til de med sarte mager.

Så da sto vi der, ei god uke før planlagt. Turen var over. Det var litt godt og komme ned og vite at "jobben" var gjort, og litt vedmod over at en fin tur var over. En tur som hadde levd opp til forventningene. Latt oss få leve sammen med innlandsisen og de forholholda den hadde å tilby. Det var naturen som stilte premissene og vi som måtte spile på lag med den. Og innlandsisen hadde vært snill med oss, og vi spilte riktig. Jo, det var en fin tur sammen med en god kompiss og en flott natur.


HVEM ER VI?

Lars Helgaker. F.1970.



Lars er oppvokst på Gran på Hadeland. For tiden bor han i Romsdalen eller du finner han ombord i sin Collin Archier seilskute på Oslofjorden. Av yrke er han for tiden heltidsferierende.
Lars driver et allsidig friluftsliv hvor tindene står sentralt, både med klatretau og ski. Han er og en ivrig skigåer, og er nettopp blitt lykkelig eier av en elvekajak, så han blir og å finne i landets elver fremover.
Lars er medeier i opplevelsesfirmater Utlevelser, som bl.a tilbyr seilturer og tandemhopping i fallskjerm, med Lars som fritt-fall fotograf.

 

Aslak Prestbakmo. F. 1972



Aslak er oppvokst i Målselv i midt-troms. For tiden bor han i Tromsø, hvor han jobber deltid innen rusomsorgen og som frilans med friluftsliv som guide og vegleder.
Aslak har altid drevet et allsidig friluftsliv med vinteren som spesialitet. Skiene brukes til fjellturer, jaktturer og i de mer alpine regioner. Han har bl.a gått Norge på langs på ski.
Utenom ski driver han med fjell-klatring, padling på hav og elv med kano og kajak og hundekjøring. Hundekjøringa har bl.a ført til et vinteropphold i Alaska som fulltids trener av hunder for langdistanseløp.

MAT OG UTSTYR

MAT.

På en tur som denne kan man ikke unne seg de helt store kulinariske utskeielsene. All maten skal


draes for egen maskin, og den skal tilberedes i teltet om kvelden etter en lang dag ute. I tillegg skal man smelte ca 1 liter ren drikke per mann og fylle fire thermoser til neste morgen. Så om man skal komme seg i posen å sove, så må maten være rask, men bra. Alt maten vi brukte var av tilsett vann og spis prinsippett.

FROKOST:
250-300 gram havreblanding bestående av havregryn, fruktmüsli, tørrmelk, proteinpulver og sukker.

FORMIDAGSMAT:
250-300 gram Logan-brød. Kompakt brød bestående av bl.a grovt mel, frukt, nøtter, tørka frukt, smør og sirup. (Oppskrift kommer etterhvert) og 1. liter vann pr person.


MIDDAG:

1 1/2 pk Dry-tech, 1/2 pose potetmos og 50 gram proteinpulver pr mann.. Masse vann, te og buljong. En liten karamel til desert. Og ei kork Konjak.

PAUSEMAT:
I løpet av dagen spiste vi hver vår Flapjack, ei kraftblokk pr man og så delte vi 1/2 til 1 pk havrekjeks.
I tilegg hadde vi med 2 kg marsipan som nødrasjon. Det var ikke ofte vi var i nød, men når vi fikk lyst på marsipan definerte vi det som nød, og da gikk det fort en halv pakke før nøden var over.


Vi hadde med fulle rasjoner for 28 dager. Utenom det hadde vi noen ekstra poser Dry-tech, et par kg loganbrød og litt fruktmüsli i tilfelle ting skulle ta tid.

 

Oppskrift på Logan-brød (ca 18 porsjoner):

1,25 kg grov sammalt hvete, 500g fin sammalt hvete, 500g semulegryn, 250g rugmel. 2ss salt. Tilsett nøtter og tørka frukt etter eget ønske. (F.eks svisker, rosiner, aprikos, epler) Bland det tørre og frukt/nøtter. Varm opp 300g smelta smør, 200g sirup, 250g sukker og en liter melk til blandingen er lunken og bland alt sammen. Del deigen i to og kjevl den ned i to langpanner. Brødet skal være ca 2 cm tjukt. Stekes i 1 time på 180 grader.

BEKLEDNING

Ulltruser

2x ullstilongs

2x ulltrøyer

Fleecejakke

Dunjakke og bukse

Anorakk-bommull

Skibukse-bommull

2 par vindvotter

2 par ullvotter

2par hansker

Pulsvanter

Headover

Balaklava

BF-forsvarets pelslue

Gamarsjer

Ansiktsmaske

Telt-tøfler ("soveposesko")

Ullsokker

Kartanka

Skisko

 

PERSONLIG UTSTYR, DIV

Pulk , drag og sele

Ski og staver

Ryggsekk

Skiseil

Sovepose for kalde netter

Therm-a-rest underlag

Spisesaker

2x thermos pr pers

Multiverktøy

Kniv

Kompass

GPS

Kamera+film

Stegjern

Isøks

Klatre/seile-sele

Skifeller. Korte+ lange

Spade

Loggbok

Div toalettsaker

Snus

Bivuakksekk

 

FELLESUTSTYR

Telt

3 stk liggeunderlag ekstra for økt komfort

2 primusser med repsett

4 L. + 1,5 L kasseroller

17 liter fuel

Reperasjonsutstyr

1.hjelpsutstyr

Kikkert

Kart

Nødpeilesender

Nødbluss

30m klatretau+ div slynger

Ekstra baterier

DUCK-TAPE!!!!!

Solkrem

Kuldekrem

Div muskel og fotbalsam og leppomader